Her er grunnen til at mange skeive forsvant fra sosiale medier

Et forsvinningsnummer med historisk sus

Når folk ikke kan leve frie liv, er det ikke bare et tap for den enkelte, men også for samfunnet. Det er et kulturelt tap, et økonomisk tap og et tap for mangfoldet.

Den 20. april var det mange skeive som «forsvant» fra sosiale medier for å vise nettopp det. I stedet for å dele hverdagen sin på vanlig vis ble profilbilder, innlegg og stories erstattet med sladdede bilder i svart-hvitt. Deltakerne i kampanjen svarte heller ikke på henvendelser gjennom dagen. De ble rett og slett borte.

Men profilene kom tilbake

Dagen etter, eksakt 50 år etter at avkriminaliseringen av homofili fant sted, var alle tilbake med fargerike profilbilder, innlegg og stories som formidlet kampanjens budskap: «Frihet kommer alle til gode. Ikke ta den for gitt».

Engasjerte hele landet

En rekke skeive i den norske offentligheten deltok i kampanjen for vise hvor langt vi har kommet, og at rettigheter ikke kommer av seg selv. I tillegg til profilene over var Adam Schjølberg, Bent Høie, Dag Terje Solvang, Big Daddy Karsten, Benjamin Silseth, Harlem Alexander, Peter Bubresko, Kevin Vågenes og Brita Møystad Engseth blant de mange kjente ansiktene som deltok.

Kampanjen engasjerte skeive over hele landet som kastet seg på og bidro til å fylle sosiale medier med sladdede bilder og budskapet om å ikke ta friheten og rettighetene våre for gitt. Stuntet i sosiale medier ble oppsummert i en egen kampanjevideo som ble flittig delt.

Fra sosiale til redaksjonelle medier

I tillegg til det enorme engasjementet i sosiale medier, fikk FRI-kampanjen stor oppmerksomhet i redaksjonelle medier. Kampanjen ble omtalt i over 30 medieoppslag i løpet av de første kampanjedagene, og nådde ut til 2,7 millioner mulige lesere.

Store, landsdekkende medier som TV 2 og Dagbladet la raskt merke til at kjente profiler hadde forsvunnet. I tillegg løftet flere lokalmedier fram skeive fra sitt nærområde som fortalte om forsvinningen og hvorfor det var viktig for dem å delta på markeringen.

Regjeringens unnskyldning

Parallelt med FRIs kampanje inviterte statsminister Jonas Gahr Støre og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til pressekonferanse for å gi skeive en offisiell beklagelse fra den norske regjeringen.

Under pressekonferansen fortalte Støre at til sammen 119 menn ble dømt i Norge mellom 1902 og 1950, før loven ble fjernet 21. april 1972. Opphevingen var en stor seier i den norske kampen for skeives rettigheter.

Støre påpekte at det er dypt alvorlig at mennesker ble straffeforfulgt og dømt for sin seksualitet og kjærlighetsliv, og at paragrafen påførte skeive skyld og skam i det norske samfunnet.

Som en del av markeringen benyttet Trettebergstuen anledningen til å minne om at kampen ikke er over.

– Det er en dag for å minne oss selv om at vi ikke er i mål. Det er en dag for å love hverandre om å ta kampen med full styrke for alle som fortsatt ikke kan leve et fritt liv. Vi skal ta den kampen i by og i bygd, og utenfor Norges grenser. Homopolitikk og skeives rettigheter er internasjonal solidaritet. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter, sa hun.

Veien videre

Markeringen til FRI ga en smakebit på hvordan Norge kunne ha sett ut hvis vi fortsatt hadde lover som hindret folk fra å leve fritt og være synlige, og at vi hele tiden må kjempe for rettighetene vi har fått.

Nå er det 50 år siden paragrafen forsvant, og mye har skjedd siden den gang. Det er likevel et stykke igjen. Mange land har fortsatt tilsvarende lovgivning, og noen av dem er nærmere enn mange er klar over.

Kampanjen vil fortsette å rette søkelyset mot urettferdigheten, diskrimineringen og stigmatiseringen som finner sted både innenfor og utenfor landegrensene våre.

Følg med!