En tid i kontinuerlig endring

Om du er under 30 husker du nok ikke av mye fra slutten av 90-tallet, men uansett alder og erfaring kan det være viktig og lærerikt å se seg tilbake. I løpet av disse årene har vi alle vært med på en digital transformasjon som ingen av oss kunne forutse. Hva har skjedd, hva har forandret seg og hva kan vi lære av det?

«Vipps så forsvant reisebyråene, bankfilialene og postkontorene.»

Vi merket det ikke over natten, men store bransjer ble digitaliserte og derav effektivisert vekk. I dag kjøper vi reiser på nettet, banken er på mobilen og vi henter pakkene på butikken. Selv om vi stadig kjøper bilen hos bilforhandleren og bolig av eiendomsmegleren, foregår mer og mer av kjøpskontaktene digitalt.

Vi er også langt mindre lojale enn før, og handler i større grad der vi får mest valuta for pengene. Ved noen klikk finner vi det vi vil ha – hvor får jeg tak i det jeg er ute etter, raskest og rimeligst?

Fra å være et marginalt fenomen få visste hva var, har sosiale medier i løpet de siste 15 årene utviklet seg til å bli en sterk utfordrer til mer tradisjonelle medier. I Norge fikk dette fart etter at Facebook ekspanderte internasjonalt, og ble tilgjengelig på norsk i 2007. I dag er plattformene mange og mulighetene uante.

Brukerne fikk også nye verktøy og de tradisjonelle katalogene erstattet søk og filtrering i alltid oppdaterte digitale markedsplasser. Hvem trenger telefonkatalogen, rubrikkannonser eller veikart, når vi har 1881.no, finn.no og Google maps?

Søk ble en av de viktigste funksjonene på nettet, og tilgangen til all slags kunnskap ble nesten overveldende. Allerede i 2009 ble «å google» et verb i dagligtalen, og det blir hele tiden viktigere å bli funnet på nettet. Leksikonene, gjerne i 25 bind, som preget alle møblerte hjem før i tiden, ble erstattet med Wikipedia og andre mer eller mindre gode kilder som blir oppdatert løpende.

25 år tilbake var de aller fleste datasystemer selvstendige teknologiske enheter som ikke kunne kommunisere med hverandre. Da reisebyrået Flyspesialisten lanserte sitt nye nettsted i 1997, som integrerte avgangs- og ankomsttider med Fornebu Lufthavn, var dette så unikt at det fikk forsideoppslag i Aftenposten og ble omtalt i Dagsrevyen.

Nå snakker vi om digitale universer og mobilitet. Eller dynamiske plattformer hvor man utvikler nye tjenester langt raskere, og enklere enn før, og utnytter verdien i store datamengder i egne og andres systemer. Et eksempel på dette er systemet topphåndballen i Norge har utviklet. Det henter og deler data fra en rekke kilder, løsningene er basert på smart gjenbruk på tvers av systemer, til beste for alle.

Bredbåndene blir stadig bredere og legger til rette for en mengde nye muligheter. Med fiber og snart 5G kan vi hente ned og laste opp uante mengder data, og det med datamaskiner som er langt kraftigere og raskere enn vi kunne drømme om at fantes for 20 år siden.

Et annet område som er sterkt berørt av det digitale skiftet, er alt innen økonomi. På 90-tallet hadde vi brevgiro og bilagspermer, i dag er det nettbank, digitale regnskaper og offentlig rapportering. Til og med selvangivelsen har vi sluttet å fylle ut, staten gjør det for deg, helt digitalt.

En del av oss var med gjennom Dot com-boblen som varte fra omtrent 1995 til 2001, hvor aksjemarkedene opplevde en abnorm vekst på alt som var knyttet til ordet «Internett». En kombinasjon av bratt stigende aksjekurser, enkeltpersoners investeringer i aksjemarkedet og lett tilgjengelig risikokapital skapte et miljø hvor man kun fokuserte på å øke markedsandelene framfor å fokusere på bunnlinjene.

Mye har skjedd siden den gang, og digitalseringen har fått en naturlig og sunnere plass i næringsliv, økonomi og finansverdenen. Men mye har vi også bare sett starten på, for eksempel er blokkjedeteknologien på fremmarsj, en såkalt sikker distribuert digital plattform som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. Den mest velkjente bruken av blokkjeder i dag, er kryptovalutaen Bitcoin.

«Betalte 69 millioner dollar for et digitalt bilde…»

Så går vi litt tilbake i tid igjen. Da Johann Gutenberg (d.1468) fant opp den moderne boktrykkerkunsten, var det i stor grad bibler og andre religiøse tekster som ble produsert. Kirken var svært langt fremme på kommunikasjonsfronten på den tiden, noe Sjømannskirken også var for 25 år siden.

Da lanserte vi Nettkirken sammen med dem. En kirke for de som ikke kan eller vil gå i en vanlig kirke, og som fortsatt lever godt på nett. Den gangen var det dog motstand mot at nettpresten skulle være digital. Sterke krefter mente han skulle forkynne fra en prekestol og ikke via internett.

Tidene endrer seg, det er sikkert, og hver bransje vil føle effekten, nytten og utfordringen med nye teknologiske løsninger. Kan for eksempel en robot virke som prest eller munk? Dette er allerede lansert i Japan og Tyskland, og meningene er i høy grad delte, som de var om nettpresten (som i dag er akseptert av mange). På de fleste områder drives vi videre av nye ideer, teknologier og gevinstmuligheter.

«En kirke også for de som ikke kan eller vil gå i en vanlig kirke.

Og kanskje presten er en robot?»

Men hvorfor skal vi i 2022 bry oss med hva som skjedde i 1996 eller 2007? Jo, erfaringen vi tar med oss gjør oss hele tiden litt klokere. Kanskje vi ikke gjør de samme feilene igjen og kanskje vi kommer på nye ideer fordi vi ser ting i sammenheng med det vi har erfart. Det er dette vi lærer av og gjør oss bedre.

I år er Dinamo 25 år. Jubileet feirer vi med å grave i arkivene, og vi starter der alt begynte i 1996, på Lagåsen. Men, fordi en spåkone ba oss om å vente, åpnet vi ikke dørene før året etter. God reise!

«For å vite hvor du skal, må du vite hvor du kommer fra.»