Oslo havn ble kunde i Dinamo i 2011. Bakgrunnen for samarbeidet var at Oslo havn ønsket å bli bedre likt og å få et bedre omdømme. Oslo havn ønsket at Oslos befolkning skulle se på havna som en naturlig del av byen og forstå hvorfor den kommersielle delen av havna bør være i byen.
Fokusgrupper avslørte at Oslofolk manglet begreper når de skulle beskrive havnebyen Oslo, og at assosiasjonene som dukket opp først og fremst var historiske, negative og knyttet til den fysiske bryggekanten.
Når Oslo havn defineres fysisk, som en bryggekant, en containerhavn eller en fergeterminal oppleves den uengasjerende og i veien for moderne byutvikling. Når Oslo havn defineres kulturelt gjennom folkene som jobber der, jobbene de gjør og innholdet som leveres, oppleves den som noe ekte, verdifullt og sjarmerende – til noe som gjør Oslo til en bedre by å bo i.
Oslo havn er kort og godt ikke synlig nok. Da er det vanskelig å nå fram. Folk vet lite om havna og mangler ord og assosiasjoner for å beskrive den. Hvis Oslo havn skal få det handlingsrommet som trengs for å drive havn midt i byen, må folk få vite hva slags nytte og glede de kan ha av å ha havna her.
Med andre ord: Havna var både litt glemt, litt ukjent og led under et fravær av historier. Det var dette vi måtte endre.
Mer enn ei brygge
Vi kom frem til konseptet «Mer enn ei brygge». I møte med kommunikasjonen fra Oslo havn, ønsker vi at folk skal sitte igjen med etterlatt inntrykk av at «Oslo havn er mer til nytte for meg enn jeg visste og kan være mer til glede for meg enn jeg trodde». Vi definerte den emosjonelle målgruppen slik «Det er rart å vite så lite om noe du har sett så mye».
Oslo-boere er glade i byen sin. De opplever at en levende by må ha arbeidsplasser og industri, ikke bare kafeer og gallerier. Når de blir fortalt om «det indre liv» i Oslo havn, så blir de positivt overrasket og nysgjerrige. Dette oppleves som ekte og en erkjennelse av at ting ikke nødvendigvis må være pent for å være verdifullt. I tillegg foreligger det klare bevis for miljøgevinster ved å frakte gods på sjøen framfor langs veien. Dette ønsket vi å øke bevisstheten på. Samtidig investerer Oslo havn i elektrifisering av ferger ved kai for å forhindre utslitt av miljøgifter når de ligger til kai for å laste eller losse.
Det overordnede målet for all kommunikasjon fra Oslo havn er å minne Oslofolk om at Oslo fremdeles er en viktig havneby og å vise frem Oslo havn som mer enn ei brygge. Mye av det vi tar for gitt i byen baserer seg på varer som kommer til havna for så å finne veien ut i byen, være seg melet til dagens brød, kaffen til morgenens Latte eller varene i butikkene.
Har det virket?
Oslo havn ble tildelt Oslo Kommunes utmerkelse «Den gyldne pil» for beste informasjonsarbeid med Havnelangs 2012. Oslo havns kundeundersøkelse for 2011 viser også markant fremgang og det er særlig positivt at miljøarbeidet trekkes frem. I posisjonsundersøkelsen, gjennomført av YouGov og Dinamo i 2012, svarer 78% at de mener Oslo havn er ganske viktig eller svært viktig for Oslo som by. Omtrent like mange svarer at havna er viktig for byutviklingen i Oslo.
Arbeidet med å bedre Oslo havns omdømme er strategisk viktig fordi Oslo havn er avhengige av aksept fra befolkningen for å kunne ha tung infrastruktur og støyende havnevirksomhet midt i byen. Derfor er det svært gledelig at vi ser fremgang og positiv endring i oppfattelsen av Oslo havn.