Er ditt nettsted klar for EUs nye webdirektiv?

EUs webdirektiv (WAD) ble i mai i år en del av norsk lov. Denne loven pålegger nettredaktører å følge kravene til universell utforming, men retningslinjene er verdt å følge av alle andre også. Hvordan påvirker dette deg og hva må du gjøre for å oppfylle de nye kravene?

Allerede i 2013 fikk vi en forskrift om at alle nye nettsider, apper og automater skal være universelt utformet, men det fantes unntak og det var lett å få dispensasjon fra kravet. Dette førte til at kontroll og håndheving av forskriften var nær sagt ikke-eksisterende.

Med EUs nye webdirektiv forsterkes kravene ytterligere og kontroller og sanksjoner vil komme. Digitaliseringsdirektoratet skal nå føre tilsyn og kan pålegge endringskrav og treffe vedtak om tvangsmulkt dersom virksomhetene ikke innretter seg etter kravene.

Hva er universell utforming?

Utformingskravene som stilles i den nye loven skal gjøre det lettere for blinde, svaksynte og andre med funksjonsnedsettelser å navigere på nettsteder, i apper og automater.

Kravene omfatter enkle ting som fargekontraster og størrelse på tekst, knapper og andre meningsbærende elementer, men også mer avansert ting som tilrettelegging for navigasjon uten mus og synstolking av video. Navigasjon mellom forskjellige sider, animasjoner og kontekstendringer er også berørt i den nye loven, som stor grad sammenfaller med retningslinjene i WCAG 2.1.

Norsk flagg og EU-flagget
Norge har ratifisert EUs webdirektiv WAD som norsk lov.

Det kreves også at offentlig virksomheter har en tilgjengelighetserklæring der de beskriver hvordan de oppfyller kravene og lenke til klagefunksjonen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Alle berøres av den nye loven

Loven gjelder for nettsteder og mobilapper, men også automater av type minibank, betalingsautomater i butikker, etc. vil berøres. Selv intranettet på arbeidsplassen din vil måtte tilpasses det nye direktivet. 

«Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.»

(Fra lovteksten)

Teksten i den kommende loven sier at alle «offentlige og private virksomheter» berøres av de nye reglene, mens informasjonssiden til regjeringen sier at «De nye kravene gjelder for offentlige virksomheter». Selv om omfanget virker litt uklart, betyr dette uansett en reel innstramming av gjeldende praksis, også for private virksomheter.

Med et kommende tilsyn vil implementeringen av tidligere forskrift trolig også håndheves aktivt. Hva som blir den endelige lovteksten vil vi se når loven trer i kraft.

Økte kostnader må påregnes

Kravene i loven er mange og omfattende og vil medføre en betydelig kostnads- og kompleksitetsøkning for berørte prosjekter. Som eksempel betyr synstolking av video at dersom video legges på nettstedet, må en skrevet synstolkning av innholdet vedlegges denne som tekst.

Forskriften fra 2013 gjaldt bare nye nettsteder, men den nye loven krever også at eksisterende nettsteder, apper og automater tilpasses.

ECDC smittekart
ECDCs kart over smittespredning i Europa er et eksempel en grafisk fremstilling som bryter med kravene i EUs eget webdirektiv. Selv for mennesker med godt fargesyn er det vanskelig å dekode informasjonen i kartet. For 5–8% av den mannlige befolkningen med nedsatt fargesyn er kartet så og si umulig å lese. Grønnfargene er helt umulig å skille fra hverandere, og for mange er det også vanskelig å skille grønt og oransje. Det samme gjelder de forskjellige røde nyansene. Foto: European centre for disease prevention and control.

Når skjer det?

Loven trer i kraft ved årsskiftet. De berørte virksomheten gis ett år på å gjennomføre nødvendige tiltak. Offentlige virksomheter gis i følge nettstedet regjeringen.no «ett års overgangsperiode for å etterleve de nye kravene, fra 1. januar 2023». Forskriften fra 2013 gjelder fortsatt, så tilsyn bør forventes allerede til neste år.

Nettsidene til NAV fikk tilsyn allerede i fjor og har fått pålegg om å rette flere feil.

Ikke bare fordeler

Selv om kravene om universell utforming høres udelt positive ut, er det visse betenkeligheter. Nettet har lenge vært en fri arena hvor alle med et budskap har stått fritt velge egen uttrykksform. At all informasjon nå skal underlegges tilgjengelighetskrav vil derfor nødvendigvis være begrensende for det fri uttrykk.

Megafon
Tåler vi en innskrenking av ytringsfriheten for å gjøre nettet tilgjengelig for flere? Foto: Getty Images.

Kunstneriske og eksperimentelle uttrykk som ikke kan imøtekomme de strenge kravene risikerer nå pålegg og rettsforfølging. Man kan derfor si at loven i sin ytterste konsekvens innskrenker ytringsfriheten. Dette ble også ble påpekt av blant annet Norsk redaktørforening i sitt høringssvar til den nye loven.

«Det er godt mulig at direktivet ikke har som formål å begrense ytringsfriheten eller mediemangfoldet, men det kan – etter vårt syn – like fullt åpenbart bli en utilsiktet virkning.»

Norsk redaktørforening

Fordelene med den nye loven er mange. Universell utforming av digital informasjon vil kunne ha en inkluderende og demokratiserende effekt på befolkningen.

SEO som bonus

Kode som er skrevet på en standardisert og god måte vil også gjøre det lettere for roboter å lese teksten. Slike roboter brukes blant annet til indeksering av nettsteder for Google og andre søkemotorer. Universell utforming bør derfor være en del av et nettsteds søkemotorstrategi.

Google
En nyttig bonus ved å gjøre nettstedet ditt mer tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser, er at det også blir lettere å lese for maskiner. Foto: Solen Feyissa

Hva må jeg gjøre?

Har du ett eksisterende nettsted, app, automat eller intranett bør du starte med en analyse av eksisterende løsning. Mange av kravene i den nye loven eksisterte allerede i forskriften fra 2013 og det kan derfor være at din løsning i stor grad er tilpasset kravene og kun krever små tilpasninger for å følge den nye loven.

Har du derimot en eldre løsning eller løsningen av andre grunner ikke er kompatibel med den kommende loven, er kanskje dette et godt tidspunkt å vurdere et redesign. I mange tilfeller vil tilpasning av et gammelt nettsted være like kostbart som nyutvikling.

Uansett hva du velger bør du starte med en analyse. En slik analyse kan gjerne kombineres med en SEO-analyse da disse fagområdene har tematisk overlapping. Analysen bør også ta for seg innholdet på nettstedet da også dette omfattes av den nye loven.

Tilgjengelighetsanalyse

Tekst og bilder skal settes med rette elementer for å gjenspeile den semantiske betydningen og alternativer skal gis der man bruker visuelle elementer.

Mange vil nok betrakte innføringen av den nye loven som et problem. Det er ikke til å komme utenom at loven vil føre til økte kostnader og merarbeid for de fleste virksomheter som berøres.

Samtidig ligger det en mulighet i dette. En mulighet til å nå ut til et større publikum, en mulighet til å ranke høyere hos søkemotorene og kanskje en mulighet til endelig å sette i gang arbeidet med nytt nettsted.

Kontaktpersoner

1

Les også disse

1

Relaterte arbeider

Se flere Arbeider
smiley

Takk for at du meldte deg på Dinamonday. Du hører fra oss annenhver mandag.