Fysisk eller digitalt arrangement – hvorfor ikke begge deler?

Muligheter og utfordringer

I moderne ledelse og organisasjonsstyring har digitalisering blitt et begrep med magisk innhold. Digitalisering skal forenkle, spare, forbedre og demokratisere nær sagt alle prosesser og medier. Ved å gå inn for stadig mer digitalisering, fremstår man som fremoverlent, dynamisk og fremtidsrettet, særlig i en tid hvor vi ikke alltid møtes fysisk.

Kunnskapen om digitalisering er ofte begrenset hos beslutningstakerne, og det er lett å bli usikker på hvilke løsninger man trenger. Derfor blir mange digitaliseringsprosesser satt ut til rene IT-bedrifter med liten eller ingen kjennskap til prosessene de skal digitalisere. Så hvordan tar man i bruk digitale løsninger på best mulig måte for å spre kunnskap til riktig målgruppe?

Pedagogisk tilnærming

Verktøyene vi velger påvirker ikke bare hvordan vi jobber, men også hvordan vi tenker. Dette er en problemstilling som ofte blir oversett i effektiviserings- og digitaliseringsprosesser.

«Hvis ditt eneste verktøy er en hammer, vil alle problemer se ut som en spiker.»

Under planleggingen av et arrangement bør du tenke på hvilke modeller som sikrer god læring, og deretter å knytte det opp mot digitale løsninger som styrker planen din. Det handler om å vite hva man vil formidle og lære bort, og velge den plattformen og verktøyene som når målgruppen på best mulig vis.

Det er flere aspekter som kjennetegner opplæringsprogrammer og kurs. Det første er at kollegasamtaler, og det å være del av et faglig fellesskap, er viktig for læringen. Mye av den uformelle kunnskapsoverføringen og faglige korrigering foregår på denne måten. Det andre er at mye av kunnskapen vår er taus, såkalt tacit knowledge. Dette er kunnskap som ikke formidles verbalt, men som ofte overføres i samhandling med andre, for eksempel mellom noen som har jobbet i bedriften lenge, og noen som nettopp har begynt.

Løvetannmodellen

I Dinamo har vi utviklet en modell som vi kaller løvetannmodellen. Den består av desentraliserte grupper som har kontakt av og til, i tillegg til å ha en faglig forankring sentralt. Modellen skal ivareta de beste sidene ved fysiske opplæringsmøter og digital desentralisering. Den viser hvordan tverrfaglige studiegrupper med faglig oppfølging sentralt kan være et fullgodt alternativ til store, fysiske seminarer. Det kan til og med kan gi bedre kunnskapsoverføring!

Kontakten mellom gruppedeltakerne foregår både fysisk og digitalt. Selv om gruppene kan sitte sammen fysisk, foregår kontakten med oppdragsgiveren kun digitalt. I denne settingen kan faglig uenigheter korrigeres og gruppeoppgaver evalueres.

Hvordan fungerer det i praksis?

I praksis vil et læringsprogram, basert på løvetannmodellen, starte med en samling. Dette kan være et digitalt fellesseminar for alle gruppene. Etter at deltakerne har fått individuelle oppgaver, samles alle til en felles samtale og evaluering. Med evalueringen som bakteppe, tar man en prat med en sentral veileder. Deretter blir et nytt tema presentert og nye oppgaver utdelt – gjerne i et nytt digitalt seminar.

Fysisk eller digitalt arrangement?

Vår erfaringer er at det finnes fordeler og ulemper med begge deler. Det er viktig å ikke ukritisk velge det ene fremfor det andre uten å vurdere læringseffekt og andre aspekter for målgruppene. Løvetannmodellen tilbyr en kombinasjon av både digitale og fysiske møter, der man kan dra nytte av fordelene med begge løsninger på én gang.